Hanne Øverland og Ingunn Bakke står for årets sommerutstilling på Tolga. For femte år på rad er det utstilling i TØYsentralen, - tidligere en manufakturbutikk. Ingenting kunne kle lokalet bedre enn å gi rom til to tekstilkunstnere. Øverland og Bakke arbeider begge med digitale trykkeprosesser og håndfargete tekstiler. De har en felles interesse og fascinasjon for farge, - derfor heter utstillingen også Fargekart. 

Bakkes arbeider løfter fram kvinneliv og barndomsminner som vi alle kan kjenne oss igjen i. Allerede i vinduet blir vi møtt med nylonstrømper, noen på tå hev og andre forvridde på ulike måter; - kvinnestrømper som abstrakte former. 

De fleste arbeidene er barneklær, pietetsfullt tilrettelagt og trykket på lin eller bomull. Trykkene er av en slik kvalitet at man må gå helt nær før man ser at det ikke er de opprinnelige gjenstandene. Arbeidene ligger i grenselandet mellom det tekstile og det digitale trykket. Hun har f eks beholdt den røde jarekanten på bomullen som for å framheve at dette er fremdeles tekstiler selv om det er trykk. Bakke er en av de første som tok digitale trykketeknikker i bruk på tekstiler her til lands.

Noe som er med på å bryte realismen fra en bokstavelig oppfattelse av barneklærne, er fargene som er dratt ut i striper på den ene siden av plaggene. Stripene løfter fargene fram som rektangulær form og som materiale, og her klinger utstillingstittelen Fargekart med. Det er fascinerende å se hvilke farger en enkel barnegenser kan romme. Her er en turkis-grønn kortbukse, et knallrødt skjørt og en barnegenser med mørk mellomblå og lagunegrønne striper. For ikke å snakke om en gul strikket bukse. Gulfargen er mettet og går mot melankoli-gult bare med friskheten i behold.

Fra Sandesamlingen står det på trykkene, og da tenker man raskt på andre kunstsamlinger. Dette er kunst, og opplysningen Fra Sandesamlingen peker utover de konkrete barneklærne. Ellers har ingen av arbeidene hennes titler. Gjenstandene er en tidskapsel tilbake til 60-tallet. Det vitner snitt og farger om. Når det ikke blir nostalgisk, skyldes det realismebruddene og poetiske uttrykket. Barneklærne har lag på lag med betydning. De peker mot en barndom som er annerledes enn dagens. Alle plaggene er hjemmelagde, den gang mødre strikket og sydde. Klærne er godt brukt, - de er både lappet og stoppet. Bakke fant barneklærne på gården der hun vokste opp, og de ble brukt av hele søskenflokken. Plaggene har Bakke vasket, strøket og katalogisert i ærbødighet og respekt. Dette kommer fram ikke minst i de små og skjøre barneskjortene. Det hvite er renhet og uskyld. Det er stillhet og varhet. Jeg assosierer skjortene med både dåpskjole og lik-klede. Tema barn og barndom er ikke bare idyll. Et stille drama beskrives i Hemingways berømte novelle på seks ord: For sale: Baby shoes, never worn.

Små baller av oppklippet stoff, viklet sammen til nøster klare til å veve fillerye av, er utstilt på små hyller. De er også reminisenser av en annen tid med sine farger og stoffkvaliteter. Det er rester av kvinnelig hverdagskunst der også farger spilte en viktig rolle. Mange av arbeidene er plassert den opprinnelige kjøpmannsdisken som en gang i tida var fylt med strømper, knapper og silkebånd. Disken med skuffer og vindu mot kunden forsterker møtet mellom det gamle og nye, mellom fortid og samtid, mellom hverdagsgjenstander og kunst.

Hanne Øverland har laget seks billedtepper, to store formater og fire noe mindre. Hun har til denne utstillingen jobbet med tekstilstøv som kalles tekstilflokk. Tekstilstøvet drysse på en limt flate og deretter brukes elektrostatisk magnetisme for å få det til å bli som fløyel. Det gir glidende overganger mellom fargene og en spennende overflate langt fra bomullens glatte flate. På nært hold er overflaten nesten skulpturell. Øverland jobber mot en enkelhet til hun sitter igjen med bare en farge å fordype seg i ,og tilnærmer seg det monokrome uttrykk med en rikdom av nyanser.

Fargene er kraftige og rene. Her er uttrykket tyngde og ikke skjørhet. Farger er i bevegelse, ulmende. I et av de store teppene – Jeg husker rett før regnet – går det i rødsjatteringer ispedd okergult. Fargene er lagt i horisontale flater så teppet kan ligne et landskap eller en himmel. Det er både mykt, vakkert og potent. I de andre teppene er fargene fordelt jevnt utover, - uten linjer eller mønster. Det gjelder blant annet det andre store teppet - Grunnlaget - et grønt mose-teppe der fargeflaten er jevn. Dette er et teppe å forsvinne inn i. 

Det er fargen som utgjør teppene.. Fargene er både lys, kunstopplevelse og eget materiale hos Øverland. Dessuten er fargene minner. Alle titlene spiller på minner – blått minne, rødt minne mm. Farger vekker assosiasjoner og bringer fram stemninger. De påvirker oss og forstyrrer oss. 

Hanne Øverland har tidligere utforsket tekstur og farge i naturmaterialer som mose og med digitalt fotografi. Teknikken hun nå benytter, ser ut til å gi større muligheter for en kunstnerisk behandling av tekstur og farge, i tråd med Øverlands evne til å jobbe med kontrollerte tilfeldigheter, - slump basert på kjennskap til teknikk og tid i utførelsen. 

På gulvet i et eget prosjektrom ligger Et slags overskudd – et kvadrat av små sammenrullede tøystrimler. De små tøyrullene er sirkelformede, og de er arrangert i et kvadrat. Både sirkel og kvadrat er urformer. Dette er et fellesprosjekt mellom de to kunstnerne som her gjør stas på det tekstile. Det blir løftet opp, stilt ut og vist fram som kunst. 

Begge har designet pledd som er utviklet og produsert av Røros Tweed. Det er befriende å se ulltepper utenom den tradisjonelle malen. Her er det bare horisontale striper, i rene farger på lys bunn. 

Bakke har designet kvadratiske puter der et fargekart med mange hundre enkeltfarger inkludert fargenummer er trykket på. Det er nesten som å være i en kunstbutikk når man skal velge farger, - et mikrokosmos av farger. 

Både Øverland og Bakke har med denne utstillingen gitt sine bidrag til utforskning av farger, - Bakke på en analytisk og Øverland på en mer ekspressiv måte. Ved å stille ut sammen viser de det rike potensialet som ligger i tekstilbasert kunsthåndverk i dag. Utstillingen er nummer to i rekken for kunstnerne i regionen. Den første var på Røros, og neste sommer står Tynset for tur. Det gir kunstnerne mulighet til fordypning og refleksjon. 

Helga Storbekken har vært kurator for utstillingen og har sett kvalitetene i disse to solide kunsthåndverkerne. Med sitt utstillingslokale TØYsentralen bidrar hun med ytterligere et tilskudd til Tolgas yrende kulturliv. Galleri TØYsentralen åpnet den første sommerutstillingen i 2009. I dag har galleriet allerede etablert seg som et tidsaktuelt utstillingssted med høy kvalitet på utstillere, og har gode publikumstall både av folk i regionen og tilreisende. Galleriet har hovedsakelig holdt en større utstilling hver sommer, men utvider fra høsten med formidling og salg av kunst igjennom hele året. 

Utstillingen er åpen til 3. august.

FOREDRAG i Tøysentralen  søndag 3. august kl 14.00

HANNE ØVERLAND snakker om  “om farger og minner” 

Vigdis Flottorp